luli

Norge er et lite land med relativt lite makt internasjonalt. Landets millitære og økonomiske makt ikke er av stor betydning som maktmidler internasjonalt.  Landet har ikke mulighet til å ta i bruk samme maktimdler som verdens stormakter, og må derfor bruke andre fremgangsmetoder for å få politisk innflytelse utenriks. Norsk utenrikspolitikk har tradisjonellt basert seg på å ta i bruk "myke" maktmidler og å fremme idealpolitikk for å oppnå prestisje og status internasjonalt. Norge ønsker at andre nasjoner skal se på ladet vårt som det "snille" landet.  

Norges samarbeid med Madagaskar er av stor interesse som et eksempel på  Norges utenrikspolitikk. Gjennom bistandsarbeid til det gassiske skolevesenet bruker Norge idealpolitikk for å oppnå prestisje og respekt.
Å hjelpe Madagaskar ved å gi bistand og forbedre skolevesenet har bred apell, blandt annet hos internasjonale organisasjoner som FN. anerkjennelse hos FN betyr mye for et land som Norge. Gjennom FN har Norge en viktig maktkanal internasjonalt. Spørsmålet er om norsk bistand i Madagaskar kan være realpolitisk?

Mer kommer senere

I makt- og demokratutredningen som ble avsluttet den 26. august 2003 kom det en konklusjon som inneholdt at demokratiet, som et formelt beslutningssystem gjennom flertallsvalg og folkevalgte organer, var i tilbakegang. I utredningen kommer det fram at det er mulig å skaffe seg politisk makt gjennom andre kanaler enn ved stemmer.  Dette medfører at folk uten støtte fra folket kan ha en stor innvirkning på hvordan landet skal styres. Folkestyret i landet svekkes. 
    Annen politisk innflytelse kan man få gjennom lobbyvirksomhet, media, aksjoner, kampanjer og nettverk innenfor makteliten i Norge. Men utredningen gir uttrykk for evene og ressursene til å gjøre seg gjeldene innenfor disse kanalene er ujevnt fordelt. Det legges da spesielt vekt på at økonomiske ressurser gir stor mulighet til å få påvirkning på politikken. Tidligere var det større mulighet til å påvirke politiske beslutninger gjennom "folkelige" organisasjoner og intressegrupper, men nå er det heller proffesjonelle organisasjoner som tar sikte på lobbyvirksomhet og å bygge store kontaktnett. Slike organisasjoner trenger økonimisk kraft.
   Jeg mener helt klart at det blir feil at økonomiske ressurser skal ha så stor påvirkning i et demokratisk samfunn. En rik person bør ha like mye/lite makt som en fattig person. Denne "makten" skal komme gjennom stemmeretten. Selvfølgelig skal det være mulig og engasjere seg og forsøke å påvirke politikken, men denne påvirkningskrften skal ikke avhenge av økonomiske ressurser.


Kildehenvisning: www.ingarblogg.blogg.no

Dette er min første blogg. Jeg har laget den i forbindelse med faget politikk og menneskerettigheter på katta.
Her vil mine meninger komme på løpende bånd, og det er bare å kommentere det jeg skriver :-)